Denne uka har jeg hatt jobbseminar på Son SPA, og her har jeg levd ut drømmen!! Tre skift treningstøy har fått kjørt seg bra, og jeg satte aldri mine ben i SPA avdelingen. Det er ikke noe jeg er stolt av, men jeg hadde slikt å gjøre og slikt å føre - og dessuten glemte jeg badedrakta. Sånn kan det gå når man egentlig ikke har sjekket hvor man skal, og har brukt fem minutter på pakkinga, mens man samtidig har støvsugd og ryddet, og lagt frem det mest nødvendige til familien AS.

 

image.jpg

Så plutselig var jeg i Son! Og der har jeg ikke vært før, så det var mye asfalt å bli kjent med  - når det offisielle jobbprogrammet var over altså. For jeg skulker selvsagt ikke unna noe! Etter innetimene med strategi og sånn hadde vi først en time i kajakk, og det var i grunn ganske strevsomt. Kajakken ville helst inn mot land, mens jeg ville holde stø kurs en helt annen vei. Kajakken og jeg var begge individualister, og ingen ville gi seg. En bitteliten vannblemme og "sykkelbein" var utbyttet her - i tillegg til, selvsagt: en utrolig fin time på vannet! Etter denne fellesøkta var det nok tid til en liten løpetur før middag, og det var da jeg oppdaget at beina var et helt annet sted. Muligvis fortsatt i kajakken. Det var et svare strev å få rumpa opp av den greia, så kunne ikke utelukke at beina ble værende i all viraken. Jeg tenkte at dette må være disse sykkelbeina triatletene snakker så mye om. Og jeg er jo ikke triatlet, langt i fra, så sånn der overgangsøkter ha´kke jeg trent en døyt på! Tror det tok 4-5 km før beina var i nærheten av normale igjen. Men med slike omgivelser koser man seg på løpetur, uansett om beina er på asfalten eller i kajakken!

image.jpg

Dagen etter startet jeg med en morgenøkt på asfalten før handlingsplaner og utformingen av strategikurver og targets stod på programmet. Det skal noe til å slå tilbake en som flyter etter morgenløping, så de greiene gikk lett som plett. Jeg smilte fra øre til øre og var i flyt hele dagen. Damn jeg ønsker meg tilbake til hverdag med mindre logistikk, og MER morgentrening. Tenk å få starte dagen i singlet og soloppgang, for en helt utrolig luksus!

image.jpg

Kyststien er forøvrig litt misvisende. Det er mye asfalt på de "stiene".

 

Etter all strategi og sånn var det klar for fellesøkt nummer to for samlinga, som var en sykkeltur tur/retur Drøbak. Sykkelformen og sykkelutstyret var mildt sagt ulikt i gruppa - jeg er transportsyklist og er ikke opptatt eller oppdatert på hverken riktig tråkkfrekvens eller riktig sittestilling, jeg har heller ikke akkurat sykkelformen inne for en femmilstur sånn helt plutselig. Men, det gikk overraskende bra sammen med gutta boys. Støl ble jeg heller egentlig ikke. Imidlertid har jeg lagt et par Døbakske bakker for hat. Jeg ligger sånn ca på 1000. plass på Strava segmentene her!  Etter disse strabasiøse milene var det utrolig godt med middag og en ny god natts søvn (fy flate det er digg å sove hele natten!)

 15 første minuttene var "bare" stigning - siste 15 var ditto grei skuring

15 første minuttene var "bare" stigning - siste 15 var ditto grei skuring

 Utsikt fra Kjøvangen

Utsikt fra Kjøvangen

Dagen etter, i dag morges, måtte jeg ta et lite farvel med de fine bygatene i Son sentrum. Beina var fine, jeg får visst mer sykkelbein av kajakk enn sykkel. Jeg hadde også lyst til å dra ned til Kjøvangen som vi syklet forbi dagen før, for den hadde jeg hørt skulle være fin. Så, da var det på igjen med SuperNova med Boost fra morgenen. En ny mil på asfalten, mye langs Kyststien - og jeg var nok en gang i vater ut dagen!

image.jpg

Totalt noterte jeg 5 økter på ca 40 timer, omlag 6 timer med fysisk fostring er ikke å forakte! Og langt fra normalen - men det gjelder å gripe mulighetene med begge henda når du ser den. Det er mitt mantra. Og nå kan helga bare komme - jeg har allerede 36 km i løpebeina og det blir tusinger i maratonfart på banen søndag morgen. Det er plass til flere der, blir helt sikkert en opptur, så bare bli med!

 

Men god helg da folkens. Bruk den! Og sett kilometerne inn på konto til Flyktninghjelpen da #LøpforLiv