Nesten 8 mil!!!

Denne uka har jeg overgått meg selv i antall løpte kilometer og ukestotalen endte på hele 79 km. Selvsagt har påskemaraton en del av skylda - men den får også ta skylda for litt ekstra hviledager og kortere løpeturer ellers i uka. 79 km er all time high, og jeg regner på ingen måte å utfordre den! Skal jeg over åtte mil må gubben sende meg på treningsleir, en uke uten unger, jobb og hushold altså. 

Treningsuka mi har sett sånn her ut:

• Mandag: Påskemaraton  - hvile resten av dagen
• Tirsdag: HVILE (beina relativt fine, men litt sliten generelt)
• Onsdag: HVILE (beina var fine, men hodepine hele dagen - prioriterte søvn)
• Torsdag: 8 km i 6:30 tempo rundt Sognsvann. 
• Fredag: Progressiv 10 km, veldig overrasket over at beina funka så bra.
• Lørdag: Rømte huset i desperasjon etter alenetid. 6 km full trøkk (hadde egentlig ikke tid til å trene)
• Søndag: Skulle løpe rolig langtur på ca 2 mil, men beina var blytunge og jeg så ikke noe poeng i å presse de og begrenset til 11 km. Hadde vel tatt en km til om jeg visste det hadde gitt meg 80 totalt, men det spiller strengt tatt ikke noen rolle. Kan godt ta 80 grensa en annen gang:-)

kilometerutvikling på den progressive 10 km på fredag. Siste km er med tung handlepose;-)

Treningen etter maraton

Så slik har jeg altså trent etter maraton uten forberedelser. Det så ikke slik ut etter maratondebuten "for å si det sånn". Da tror jeg at jeg knapt kunne gå på et par dager, langt mindre løpe. Jeg hadde dessuten lest om at man måtte ta det veldig rolig etter maraton, så det gjorde jeg. Nå gjør jeg det som føles greit. Jeg syns beina tåler maraton bedre og bedre for hver gang, jeg kunne gjerne tatt en løpetur på tirsdag egentlig. Men logistikk og en mage litt i ulage gjorde at jeg ikke prioriterte å få presset inn det. Jeg sleit litt med dårlig matlyst i etterkant denne gangen faktisk, og det har jeg ikke gjort før. Normalt melder ulvehungeren seg og jeg spiser ALT jeg kommer over. Denne gangen hadde jeg ikke apetitt i det hele tatt i flere dager etterpå. Tipper magetrøbbelet underveis er forlaringen på det. I tillegg var jeg sykt støl i skuldrene, og et har jeg heller aldri vært før etter løp. Løping er normalt bra for å løse opp i sånt, men jeg antar jeg løp med høye skuldre og generelt anspent overkropp da magen slo seg vrang ved ca 25 km. Det har heldigvis løst seg opp nå:-)

Det jeg derimot ikke gjør etter maraton er å trene intervaller eller annen hardtrening - det har jeg ikke noe tro på etter en påkjenning som maraton tross alt er for kroppen. Det gir meg imidlertid litt hodebry fram mot Sentrumsløpet. Nå er det vel bare to uker igjen, og jeg har nesten ikke trent intervaller - kun en håndfull intervalløkter den siste måneden (og før det nada gjennom vinteren). Så her må noen brette opp ermene og kline til! Ses vi der eller?

Litt uskarpt - akkurat sånn livet er her i heimen der fokus av og til faller helt ut