Sykt dårlig start

Så langt har 2015 vært et skikkelig bedritent, dårlig treningsår, og dessto sterkere på legebesøk og sykefraværsfronten. Noe som aldri var målet! Så hva skjedde egentlig?

Jo, en av julegavene i 2014 var en skikkelig hostekule virusinfeksjonsdritt. Ganske få andre symptomer i starten, så jeg trente som normalt - og det var ganske så kaldt rett etter jula. Mulig det fikk fart på sakene, i negativ forstand. For plutselig var hosten stygg, dyp og evigvarende. Og nå i ettertid tror jeg økta på søndagsmorgen, inn til Ullevålseter på glattisen, var den økta da jeg satte den største spikeren i kista. Litt verk i kroppen og hodeaua før økta - var likevel mye svakere enn hostegreiene som jo hadde vart en drøy uke, uten at det hverken ble verre eller bedre. Så jeg holdt meg for ører og øyne og dro ut, mens jeg hostet som en uteligger opp bakkene. Akkuat den løpeturen kunne jeg nok spart meg, og bytta inn i mange andre litt senere. For jeg har ikke trent siden 4(!) januar. Jeeeeeez.

Og nå vet jeg snart ikke hva som er opp og hva som er ned. Er jeg slapp og sliten fordi jeg ikke har fått endorfiner og frisk luft og auforiske øyeblikk - eller er jeg slapp og sliten fordi jeg fortsatt (!!!) er litt syk? Ikke godt å si. Men jeg tenker å finne ut av det, the hard way. Regner med resultatet blir omtrent så her:

Så fort vesla lukker øynene og entrer Jon Blund riket i kveld - er det rett ut for denne sykdomsfuglen. Ønsk meg lykke til, og forhåpentligvis ses vi ikke på et legekontor nær deg