Dett var dett 2016. Takk skal du (fm) ha!

Det er et par ting som er obligatorisk når en driver en sånn meningsløs, men svært etterspurt, løpeblogg. Det ene er løpsrapporter, og det andre er oppsummering av sesongen. For de av dere som vet året er på hell, skjønner jo at det er sesongoppsummering som gjelder nå. Dere andre kan kanskje ta en kopp te og deretter trekke dyna godt opp til øra og rullegardina ned. Bare et tips selvsagt! 

Så 2016. Året det var så svingete (og ganske bratt)

Yoga - nybegynner!

Året begynte litt skeivt med en rygg som brølte meg midt i mot at NOK er NOK. Og det handlet ikke om norske kroner, selv om det etter hvert skulle vise seg at det også var en prislapp knyttet til ganske mange timer på benken hos manuellterapeuten. Null bevegelighet og for dårlig med kjernemuskulatur, så kuren var hvile, trening og tortur. Skikkelig kinderegg altså. Etter hvert kom ting litt mer i gjenge, men ryggen har plaget med hele sesongen (sikkert med rette) og treninga, spesielt løpinga, har tidvis vært elendig.

Totalt har jeg løpt ca 10% mindre i 2016  enn jeg gjorde i 2015 - rett i overkant av 2400 km i år, mot underkant av 2700 km i fjor.

Mye snubling, lite kontinuitet. Glimtvis bra

Nedgang i antall km skyldes ikke at jeg har hatt fokus på kvalitet, fart og kortere distanser. Jeg har trent mest 10-12 km turer i rolig tempo, typisk balsam for sjelen økter. Null plan og kontinuitet.

Alt dette gjorde også sitt til at jeg stilte opp i konkurranser uten å ha en fjerneste anelse på hva jeg kunne forvente av prestasjoner.  Det skulle vise seg å bli litt av hvert! Men, nå skal jeg selvsagt ta det kronologisk.  Hvis jeg har telt riktig har jeg 14 løpsdeltakelser og i tillegg 4 starter i SRM som fasit for 2016.

Løpsåret 2016

Sentrumsløpet. Foto: Kondis.no Heming Leira

• Sesongstart med winterrun (10km) i Oslo 6. februar og deretter testløp 5 km to uker senere på Playitas på Fuerteventura. Winterrun er for meg mest en sosial løpegreie, det er altfor kompliserte føreforhold til at jeg går all in på den! Dermed er 5 km 27/2 den egentlige sesongåpningen, og jeg var overrasket da jeg løp denne på ca 22:30, nesten helt uten intervall eller annen fartstrening.

• I mars lå jeg nede for telling og løp jeg ingen konkurranser, mens april fulgte med halvmaraton i Fredrikstad (3/4) og 10 km i Sentrumsløpet i Oslos gater. Begge er litt obligatoriske aprilløp for meg. Her hadde jeg et umulig utgangspunkt, ryggen var på bærtur i hele mars og jeg hadde såvidt kommet i gang med intervalltrening. Det bærer spesielt resultatet på halvmaraton preg av 1:41:50 (3-4 min bak pers). I sentrumsløpet tre uker senere overrasket jeg imidlertid meg selv med 45:03 på 10 km. Jeg syns løypa her er vrien å løpe bra i, så dette var et overraskende godt resultat for meg. Med dette var vel egentlig tonen for sesongen 2016 lagt; under pari og gode resultat i skjønn og tilfeldig forening.

• I mai løp jeg egentlig bare Holmenkollstafetten og I formløpet (5 km) på tøys. Litt usikker på hvorfor jeg ikke fikk gjort mer - men kan lett se for meg at det rant litt over. Stafetten var grusom, jeg fant aldri noe rytme og fikk melkesyre langt opp til ørene. Lovde dyrt og hellig at jeg aldri skal løpe den mer. I formløpet tok jeg med Supergirldrakta, for å si fra at jeg ikke mente alvor.  Tida ble ca 22:50, løypa er tung og for kort  - så aner ikke om det er bra eller dårlig.

• I juni stilte jeg motvillig opp i Sommernattsløpet, 5 km i Oslo på kvelden. Jeg følte meg utslitt og hadde mest lyst til å droppe hele greia, og så gikk jeg hen og løp inn til sub 21. Løypa var lett og for kort, så jeg har i ettertid korrigert løpstiden min til reellt 21:20 ish, som uansett er soleklar pers. Hvor den kom fra aner jeg seriøst ikke, men noe må ha løsna både i ryggen, setet og bekkenet. Jeg skjønner egentlig fortsatt ikke hvordan dette gikk til. Løpstreninga i vår var mildt sagt elendig, men yoga og masse generell tøying kan jo ha gjort underverker. Tror også jeg løp Sjokoladeløpet med poden rundt Nøklevann, 10 km i skikkelig rolig tempo. Det kan ha vært siste helga i mai også...

• I juli deltok jeg ikke på noen konkurranser, og treninga var litt av og på. Jeg prioriterte bevegelighet og styrke, og løping litt mindre. I tillegg ble jeg syk og fikk løpt lite pga det. I august startet jeg "høstsesongen" med en dødshard SRM 10/8 på 14:42. Beina var stive som tømmerstokker og alt kjentes håpløst. Men, herfra og inn ble det i alle fall litt mer struktur på løpinga igjen, og ryggen var mer i vater.

• September slo jeg til med hele 4 konkurranser: Nordmarkstravern, 2 stk SRM 2 runder og 10 for Grete. Ingen av disse var noen høydare. Nordmarkstravern ble ødelagt av at jeg hadde tryna på sti to uker tidligere, og kneet "virket ikke", spesielt merkbart i nedoverbakkene. SRM var blytungt hver gang og 10 for Grete var helt håpløst med ca 47:30. (Noe gikk galt med startpuljene, full stopp og aldri noe flyt. I tillegg "brygget jeg på noe"). Det var bare å håpe på bedre ski i oktober.

• Og oktober begynte jo nådeløst med Oslos bratteste, verste bakkeløpet en kan tenke seg. Jeg hadde litt for mye program forut for dette, og var på ingen måte klar for allin der jeg stod på starten nederst i bakken. Tiden 25:40 opp i år var 45 sekund bak pers.  Likevel fornøyd med dette, og fikk litt fornyet tro på at formen ikke var så elendig som løpene i september tydet på. Etter dette løp jeg en ny tung SRM 1 runde på omtrent samme tid som i august og jeg la også inn noen langturer med tanke på maraton senere. Avsluttet oktober med Ivar Formos minneløp og Hytteplanmila. Var ca 1 min bak tiden fra 2015 i minneløpet, noe som forsåvidt var godkjent og greit nok. Jeg hadde løpt en tremilstur mindre enn en uke tidligere som kanskje ga litt tunge bein. Hytteplanmila holdt på å bli DNS fordi jeg følte meg uggen og småsyk på morgenen, og egentlig bestemte meg for ikke å dra. Men endte likevel opp på startstreken med intensjon om å løpe en god kvalitetsøkt. Fasit ble noe overraskende sub 45, men det aller beste var den gode løpsfølelsen jeg hadde underveis og den gode disponeringa mi. Igjen en overraskende opptur ut av det blå. Dagen etter løp jeg langtur på 36 km i 6 blank fart, og det kjentes LETT ut. Noe var i gjære. Etter den økta bestemte jeg meg endelig for å melde meg på maraton i Nice. 

• Første helga i november løp jeg halvmaraton i Stavanger (3 sjøers) Det var blytungt og all optimisme forsvant som dugg for solen. Jeg kunne ikke skjønne at jeg skulle kunne løpe den doble distansen med denne råtne kroppen en uke senere. Men, maraton ble i stedet med samme kropp som på Hytteplan; veldig god flyt og følelse - og attpåtil ny pers på 3:37. Det var en veldig fin sesongavslutning, helt uventet - men egentlig representativt for inntrykket av hele sesongen min i år.

Tiden gir meg imidlertid håp om sub 3:35 i 2017, det er mange ting som skal klaffe - og jeg føler ikke at jeg hadde gjort alt rett før Nice marathon. Jeg glemte blant annet å trappe ned treninga og forsåvidt selve treninga også. Det eneste rette jeg gjorde med maratontreninga var de to langturene på ca 30 og 35 km. Men trolig fikk jeg betalt for litt mer maratonerfaring nå, og klaff på dagsformen.

• Etter maraton tok jeg skikkelig sesongpause og har egentlig akkurat kommet igang igjen først nå med normal treningsmengde.

Så, hva nå? Hva bringer 2017?

Jeg er påmeldt Frankfurt maraton i oktober, fordi jeg fikk utsatt starten min der i år.  Jeg skal sikkert også løpe Sentrumsløpet og Oslos Bratteste, samt Ivar Formos minneløp og Normarkstravern. Jeg er også påmeldt sommernattsløpet, selv om det er dømt å bli nedtur etter overraskelsen i år. Håper det blir tid til en god del flere sprell enn dette  -  hva syns du jeg skal supplere lista mi med? Jeg har ennå ikke fått med meg Fornebuløpet, og det frister veldig!  Ryeløpet har jeg kun deltatt på 1 gang tror jeg. Jeg har også lyst til å få med meg et løp i Trondheim- hvis det går an å få til noe som passer med et besøk dit.

Tilslutt; Takk for 2016. Flere hyggelige, nye løpebekjentskap og mange gode, gamle. Håper å treffe flere av dere i 2017!

GODT NYTT ÅR!