Oslo maraton, 10 for Grete. Det året det var så trangt

Oslo maraton, 10 for Grete. Det året det var så trangt

Jeg har deltatt ganske mange ganger i dette arrangementet siden jeg begynte å delta på løp i Oslo i 2004/2005. (Så det har blitt noen t-skjorter...)  I denne perioden har Oslo maraton vokst seg veldig mye større, med de utfordringer det gir. I år syns jeg veldig mye har blitt veldig mye bedre, og noe må fortsatt jobbes med. Men la oss starte med det positive! 

Overganger: Jeg tror dette er nytt av året, kan ikke huske at jeg så det i fjor. Det var satt opp provisoriske stillasoverganger slik at man lett kom seg over nede på Rådhusplassen, i Spikersuppa og ved Operaen. Kanskje var det flere steder også. Dette var gull! Jeg husker med gru ett av årene med start og mål på Festningsplassen der jeg rett og slett ikke kom meg fra målgang til bagasjen min. 

Avsperringer: Løypene var godt avsperret i sentrum, med noen unntak. Det gikk stort sett bra, men Karl Johan må sperres bedre. Her var det plutselig flere som måtte krysse løypa, og det er stort sett en dårlig idé. Men stort sett var løypa fri for andre enn de med startnummer på.

image.jpg

Tid mellom distansene: Nå er det satt av rikelig med tid mellom de ulike distansene, jeg deltok på den siste og vi tok igjen noen løpere fra halvmaraton - men det var så få at det ikke var problematisk for noen av partene (tror jeg). 

Værbestilling: Litt i overkant om du spør meg, men de har i alle fall satt opp drikkestasjoner for å bøte på Indian Summer! Flott å være tilskuer under sånne forhold i alle fall:-)

Barnas maraton:  Tidligere år har dette vært veldig kaotisk, og som foreldre har vi hatt hjertet litt i halsen - og droppet å delta med ungene året etter. Nå er det prikkfritt og trikkeskinner. Eget avsperret område i Spikersuppa, idrettsleker barna kan delta på på samme område og grei slusing før og etter start. Dette er bare så stor forbedring at det nesten ikke er til å tro! Ulempen med avsperret område er at man må "logge" seg av maratondistansen, slik at man f.eks ikke kan følge så lett med hvis det er noen man skal gi support eller lignende. Kanskje var det derfor det var litt glissent med barn på aktivitetene før løpet? Eller kanskje er flere foreldre blitt skremt av kaoset foregående år. Det var i alle fall tommel opp herfra, fra store og små. Barna var bittelitt skuffet over at det manglet snop i goodiebagen da, men da vi fant de som delte ut is kom smilet på plass igjen :-)

goodiebagen: Enkelte år var goodiebag navnet helt feil på den slunkne posen vi fikk. Det var stort sett ingenting oppi. I år fikk vi Kondis sin spesialutgave for Oslo maraton, og hele tre proteinbarer. Sleit med å spise den, men det er vel mange som setter pris på disse. I tillegg fikk vi bolle, banan, iste, vann og japp etter mål. Godt man ikke går i kaloriminus!! Og medalje da selvsagt! T-skjorte måtte man betale 100 kr for, heldigvis har de også droppet jente- og guttefarger på disse. Tommel opp!

 

image.jpg

Trangt! Det er dessverre noe å trekke frem på minussiden også, kanskje skulle det bare mangle med et stort arrangement? Jeg løp 10 for Grete, med ca 5000 deltakere. Det er startpuljer, som er for grovt inndelt etter min mening - og i tillegg er det selvseeding både under påmeldingen og ved start. Pulje 1 er for de som skal løpe under 4 min/km, og pulje 2 for de med fart 4 - 5 min/km. Jeg startet i det som så ut til å være en blanding av pulje 1 og 2 på startnumrene å bedømme, men som i praksis viste seg å være 5 min/km og opp. Det er plass til flere under startbuen enn i svingen ut av Rådhusplassen, og når deltakerne står i en for rask pulje blir det kaos og dårlig stemning. Det tok opptil 1 km før det begynte å gli i en fart under 5 min/km - men jeg løp faktisk forbi folk hele veien og jeg løp dessverre ikke så veldig fort at det forklarer det heller. I tillegg til trangt i starten var det smalt mange andre steder også, spesielt forbi Operaen der man bare har ett felt til rådighet. For meg var ikke dette problematisk før jeg var på returen, da jeg møtte hordene som ikke holdt seg innenfor sitt "kjørefelt".  Så: Strengere på seeding, smalere startfelt eller bredere etter start! Jeg skjønner at to kjørefelt ikke er mulig å ha i hele løypa, men da må kanskje startfeltene være flere? Forøvrig er nok den beste løsningen for meg å være i stand til å løpe under 4 min/km! Har bare en liten jobb å gjøre først....

 Fotorettigheter: kondis.no

Fotorettigheter: kondis.no

Veldig imponert over denne dama i dag. Jeg så henne ved 4 km da hun var på returen, stilpolitiet vil sikkert arrestere henne for rosa/rød-match, men de skal løpe ganske fort for å få tak i henne! Andreplass og tiden 37:09.  Bøyer meg i støvet som lå tett i dagens løype. Grattis Hanne-Mette!

 

Litt om mitt miserable løp også. Jeg skal ikke late som det ble ødelagt av den trange starten eller køløpinga underveis. På resultatlisten kan jeg se at jeg løp meg opp ca 100 plasser fra 5 km og til mål, og trolig løp jeg meg opp enda flere plasser fra 0 til 5 (men det fins det ikke statistikk på). Hvis man ser bort fra tiden(!), løp jeg et godt løp :-) Og hva pokker betyr det?? Jo, jeg kjørte med det jeg hadde. Jeg hadde det vondt, jeg tenkte positivt og jeg kom meg i mål. Fokuserte på å få hofta frem, bruke armene og leggene. (Det betyr ikke at jeg gjorde det... men at det var litt bedre enn om jeg ikke hadde hatt fokus på det). Farten var ganske jevn (der jeg kom meg fremover), pulsen er omtrent der den skal være og kadensen er bra. Det var bare ikke mulig å løpe fortere. Kanskje kan man slå av litt pga starten, men tiden ville vært ca like miserabel.  Jeg tror formen er ganske okei, og at jeg skulle kunne løpt ca 2 min raskere - men jeg var nok ikke helt frisk da jeg stilte til start. Det begynte med masse nysing og snufsing torsdag kveld, og deretter hodepine og litt feber. Det var likevel ikke ille nok til at jeg tenkte jeg skulle stå over, jeg kjenner nemlig til at slike symptomer er helt normalt før konkurranser. Men, denne gangen var de nok reelle. Etter løpet ble det frysing og generelt uvel, og rett i senga etter dusjen. Nå er formen heldigvis ikke verre, for det kan man jo saktens risikere ved å stille til start med hanglende kropp. Så særlig alvorlig er ikke denne lille forkjølelsen eller hva det er, men den la i alle fall en begrensning på løpet mitt i går. 

Les mer på Kondis:

Andre bloggere om Oslo Maraton 2016:

 

Send meg blogglenken din om du vil inn på listen! :-)