Sesongåpning faktisk!

Sist bloggpost skrev jeg at min sesongåpning troligvis ble med Sentrumsløpet - men i dag befant jeg meg helt plutselig på startstreken i Oslos vakreste løpskarusell: Sognsvann Rundt Medsols. Og har du ikke hørt om det - eller fått det med deg, så er det jaggu på tide!

 Fotorettigheter SRM

Fotorettigheter SRM

Her "raser" startpulje 3 avgårde, med Meike og Espen i front, og med meg halsende bak. Og et par andre da, som du ser. Det krydde av kjente løpsfolk i start og målområdet, med både Vemund, Sondre, Jeanette, Marianne, Knut, Ole Kristian, Frode, Kristin, Liv og Unni-Bente. Ja, og sikkert flere som jeg ikke så eller hørte! Veldig hyggelig å være på løp på Sognsvann når Heming byr opp:-)

Jeg var relativt usikker på hva slags ambisjon og mål jeg skulle ha for dette. Jeg har trent godt i 5 eller 6 uker nå, og før det var 2-3 måneder med av og på grunn av sykdom og andre dårlige unnskyldninger. En skal selvsagt ikke kimse av noen uker med trening, men jeg kan vel strengt tatt ikke skryte på meg at det har vært særlig annet enn lapskaus og mye transport. Fart er ikke-eksisterende i min trening for tiden. Og fart er liksom poenget i konkurranser. Din egen fart altså. Fart er relativt vettu.

Ikke bare var jeg usikker, jeg hadde også egentlig mest lyst til å dra hjem etter den rolige runden jeg hadde før start. Den rolige oppvarminga var alt annet enn lett, og ga meg absolutt ingen forhåpninger om en oppløftende sesongstart. Men, jeg har vært ute for slike elefantgreier før - og det er ikke få ganger jeg har løpt relativt fort på løp, når jeg har følt meg tung og dvask og håpløst treig før start. Dessuten traff jeg jo altså alle disse hyggelige menneskene, og tankene om å løpe hjem før start forsvant bare. Meike og jeg løp litt sammen rett før start, og vi var begge skikkelig på defensiven. Det var ikke et spørsmål om det ville gå dårlig, men hvor dårlig.

Planen min var å løpe kontrollert, men også litt hardt. Sånn rett over terskel, men langt unna makspuls. Jeg ville komme i mål og føle meg ganske fin. Ikke tisseibuksa og ligge i gjørma i fem minutt for å få igjen pusten. Det klarte jeg veldig fint! Etter ca 3 min løping lå pulsen rett under terskel, og derfra og inn beveget den seg noen få slag over. Det kjentes lett og hardt ut på samme tid. Jeg følte at jeg godt kunne løpe fortere, men jeg syns samtidig at det var mer enn hardt nok. Merkelig greier. Troligvis handler dette bare om at jeg må løpe mer rett over terskel.  Og kanskje jobbe litt med hue i forkant!

Tidsmål var i det blå, både hva jeg kunne forvente og hva jeg kunne si meg fornøyd med. Kom fram til at jeg håpte det ikke ble over 16 min. Jeg slapp heldigvis å se 16 tallet i dag, det ble lave 15 min og kmtider på 4:45-4:50 ish. Kanskje hadde jeg vel lave skuldre og liten tro på meg selv, uansett er jeg veldig fornøyd med denne åpningen! Kanskje er det håp for 2017 sesongen likavel?

Meike løp som dere ser av bildet øverst rett i fra meg utfra start, og jeg hadde henne lenge i synsfeltet. Hun hadde knall rosa, lange strømper på - og det var skikkelig lett å se. Glad blir man også av sånt! Som vanlig på SRM får jeg en følelse at jeg tar litt innpå henne mellom 1 og 2 km, men så siger hun i fra mer inn mot mål. I mål var hun kanskje halvminuttet foran meg, og det regner jeg med hun fortsetter med når vi møtes til dyst på Sognsvann om en uke eller fler. Vi startet begge litt på null i dag, og herfra og inn er det små steg i riktig retning som teller!