Back to basic

I mitt forrige liv, altså før barn og logistikkmaraton en gang på det glade femtitallet eller deromkring, trente jeg både ute og inne. Helt sant! Jeg har vært medlem både i SATS og i Elixia, og en kort periode på GymClub. Jeg husker jeg var flink til å trene styrke både alene på apparatene, og så gikk jeg på body pump en gang eller to i uka. (Jeg husker ikke hvor ofte egentlig. Jeg hadde jo masse tid til å trene, og kun meg selv å tenke på). Jeg hadde mindre fokus på løping, og løp en god del saktere enn jeg gjør i dag. Men, jeg er helt sikker på at jeg var mye bedre trent likevel.

Da jeg startet Treningscamp var det som et bootcamp-opplegg (derav navnet treningscamp). Vi løp 10-20 min oppvarming, deretter styrke 45-60 min. Etter at jeg ble tobarnsmamma gikk det derimot veldig nedover med styrken. På alle måter. Uttøyning prioriterte jeg heller nesten ikke lenger. Det er utrolig enkelt å se nå i ettertid hvilken katastrofe jeg selv iscenesatte. Med alderen bør man prioritere styrke og bevegelighet mer, ikke mindre. 

Jeg er ingen fan av spørsmålet hvis du kunne leve livet ditt om igjen, hva ville du endret. Fordi jeg er en fan av læring, og at litt arr og blåmerker bare er fint. Men dæven døtte - akkurat dette skulle jeg gjerne fått omgjort! Ettersom det ikke er mulig bøter jeg nå på skaden. Å herregud som jeg bøter på skaden. Ikke at jeg klarer å reversere forfallet, vi snakker realistisk kun om å redusere skaden. Eller bremse forfallet om du vil. Reise kjerringa, rett og slett.

Det gjør jeg ved å bruke rulla flittig - spesielt på ryggen, litt yoga hjemme (ikke nok, men fader det er så sakte og kjedelig), strøstyrke hjemme og "skikkelig" styrke på SATS ELIXIA. Ambisjonen er å komme meg på senteret 1 gang i uka, og det er jo unektelig ikke et særlig ambisiøst mål. Men når man starter på absolutt lavmål skal det ikke så mye til før en får fremgang. I tillegg er 1 gang i uka passe hårete for meg. Det er slett ikke hver uke jeg får det til. Bare le av meg du, men så lett er det faktisk ikke når du er i konstant tidsskvis og løpeskoene er langt mer attraktive enn vektene på treningssenteret. Ja, så det koker jo ned til prioritering. Jeg veit. Men, løpinga er viktig for min mentale balanse - og det overrules fysikk glatt. I hvert fall når beslutningen skal tas fra dag til dag. 

IMG_4902.JPG
IMG_5186.JPG

Jeg innrømmer at jeg følte meg pudding og ubekvem på senteret da jeg startet nå i vinter. Fullstendig mangel på muskler i overkroppen, gjorde at jeg følte meg temmelig avkledd og avslørt på de fleste timene. I tillegg mange nye greier som jeg ikke skjønner meg på, tidene har forandret seg og treningssenteret ser ikke helt likt ut som i gamledager. Joda, det meste er likt - men jeg har jo også blitt mer avleggs. Navnene på timene er mange, lange og tildels på et språk jeg aldri har hørt om før. Forsøkte meg først på litt mølleløping, men holdt på å dø av kjedsomhet etter få minutter. Og hvis jeg forsøkte se på TV-skjermen og tenke på noe annet, holdt jeg på å falle av mølla. Eneste som virket var å sette farta opp hvert andre minutt eller så, slik at jeg segnet om av utmattelse i steden. Total uvant med å løpe inne uten noe vind eller luft, svettet jeg som en gris.

Så hvordan overlever man et slikt comeback på treningssenteret? Hvordan får man til med å starte en ny vane, når kropp og hode stritter i mot? Når du føler at fiskebollene lyser lang vei, og speilene ler hånlig fra gulv til tak. Hva gjør du da? Etter at du har overvunnet dørstokkmila og satt dine bein innenfor det aller helligste. Gjemmer deg i garderoben eller på barnepassen?

Jeg fant en perfekt løsning på dette! Siden jeg syns det er dødssmart triks, deler jeg det med den innerst krets av celebre lesere her på 5.over. Egentlig er det et eldgammelt og velkjent triks. Det handler om å spille seg god, rett og slett. Siden jeg ikke kan gjøre det på styrken eller teknikken, valgte jeg å gjøre det med "løpeimage". Jeg tar alltid på meg en maraton t-skjorte, slik at jeg kan minne meg selv på at selvom jeg stinker på styrketrening, kan jeg løpe 42.2 km i ganske raskt tempo - de færreste i den salen løper troligvis mer enn 10 km i strekk.  Ikke bare gir den meg selvtillit og en viss porsjon guts, jeg føler også at den på sett og vis unnskylder at jeg ikke har styrke i armene. Så, med maratonskjorta på går jeg inn på styrketimen med en viss verdighet og selvrespekt i behold - og kommer meg gjennom, nesten levende.

Så, nå har jeg testet ut noen ulike timer med maratonskjortene mine. Foreløpig har jeg to favoritter i "Core" og "Shape". Den første er en time (kan være 30-45 el 60 min tror jeg) med styrke på kjerne, men jeg har vært på en der instruktøren av en eller annen grunn fokuserte på armstyrke på denne timen. For meg var det fint med 30 min timer i starten, for det første fordi jeg syns styrke er kjedelig og for det andre fordi jeg har trent så lite styrke at å skulle gå på en 60 min styrketime ikke bare hadde vært kjedelig - men jeg hadde trolig også dødd av utmattelse. Så, jeg startet med 30 min Core - og har nå avansert til 60 min "Shape". Dette er en time med styrke på hele kroppen, og jeg syns faktisk ikke den er kjedelig. Jeg tror ikke jeg skal gå så langt som å kalle den gøy, men det er en bra time med effektive og enkle øvelser. Jeg blir gal hvis øvelsen er så komplisert at jeg bruker hele kapasiteten min på å skjønne hvordan jeg skal gjøre den, og så lure på om jeg gjør noe rett. "Shape" er tungt og nådeløst, og jeg blir støl i minst to dager etterpå. (Det fins nok ulike varianter av timen, jeg trener denne på Storo). Anbefaler den glatt videre til noen som vil ha en pakke med styrke for hele kroppen på mest effektivt vis.

Jeg har også prøvd meg på Yoga for Athletes, og den skulle jeg gjerne fått inn i uka mi både en og to ganger, men realistisk er det ikke. Ikke nå hvertfall. En time triggerpoint har jeg også prøvd, ikke fordi jeg tenkte gå på det fast, men for å få litt inspirasjon til hva slags tortur jeg kan utvide repertoaret mitt med. 

Ett triks til skal du få på veien. Om du, som meg, har blitt møtt med lang venteliste på timen du får til å passe inn i timeplanen din, ikke gi opp! Sett deg på ventelisten - sjansen er knallgod for at du får plass. Du hopper opp på listen de siste timene når avmeldingene kommer. I påska kan du forresten ta med en venn på trening og på et nytt senter:-)