SILVA NIGHTRUN

Dette må du få med deg neste år!

Silva Nightrun er nok et arrangement Runners World står bak, sammen med flere samarbeidespartnere. Det var nytt av året i 2015, og jeg deltok da sammen med poden. 2016 missa jeg visst, men jeg var med i fjor.

Det første året kom vi litt sent til starten, og vi løp ut av start helt alene - og det ble bare tull. Merkinga var ikke helt optimal. Vi løp en helt annen runde enn vi skulle :-) I fjor var Silva Nightrun et “kom i gang etter skaden løp”, så ambisjonene og skuldrene var særdeles lave. Løypa var da veldig godt merket, og i mitt minne sitter det at vi løp grusveier på vestsiden av Sognsvann og det var flust med fakler hele veien. Om det er sant vet jeg ikke, men det er sånn jeg husker det. I fjor tok jeg det ganske pent, jeg turte ikke løpe på noe særlig nedover pga tretthetsbruddet, og formen var jo mildt sagt elendig. I år derimot: lngen vondter og bra med trening siste 4 måneder - det er rett og slett ikke til å tru!

 Arrangørfoto

Arrangørfoto

Årets løp gikk ikke på grusveier, og det er jeg glad jeg hadde fått med meg. Det bar rett ut i bushen 500 m etter start og der ble vi omtrent helt frem til 8 km. Der var det ikke bare mørkt og trangt, men det var også glatt, gjørmete og steinete. Om hverandre og i skjønn forening. Som om ikke det var nok hadde de droppet faklene, og hodelykta mi er ikke av de sterkeste skolelysene i klassen. Så det ble en interessant tur:-)

Men utrolig gøy da! Nightrun er utrolig stemningsfullt og spesielt. Jeg er veldig glad i disse annerledesløpene som ligger litt utenfor de typiske løpsmånedene med altfor mange konkurranser å velge mellom. Syns også fokus her er mer på opplevelse enn tid, og det skyldes kanskje at kilometertiden ikke sier så mye når underlaget og høydeprofilen er som den er. Men jeg må jo bare vedgå at jeg er ikke den helt store stiløperen. Og i mørket, og glatta er det ikke akkurat plankekjøring. Men jeg holdt meg på beina - utrolig nok. Vi løp på sti rundt Svartkulp, kom etter mange kronglete kilometer frem til Åklungen. Der løp folk i alle retninger, noen tok et skikkelig dårlig veivalg der og løp på sti opp mot Ullevålseter, jeg fulgte refleksene og kom ut på grusveien i lysløypa. Akkurat der kunne det nok også vært vesentlig bedre skiltet. De som lå foran meg tok til høyre, jeg kikket begge retninger, men så ingen reflekser. De var nok vanskeligere å se her pga lyktestolpene. Etter 50-100 m eller så var det heldigvis noen som hoiet på oss bakfra, så vi skjønte at vi hadde løpt feil og fikk snudd. Tapte nok ikke mye på dette, men fikk noen flere foran på resultatlista.

Etter kort tid på grusveien gikk løypa tilbake til mørklagte stier, og det gikk bratt nedover. Ingen fall av hva jeg kunne høre foran eller bak meg, jeg er ganske pinglete her - men tar innpå den foran så fort det er litt mer flatt og løpbart. 2-3 km på sti her, og innimellom er den ganske ok å løpe på, så farten er faktisk tidvis nesten god. Men stort sett går det ganske trått:-) Jeg savnet en skikkelig hodelykt, og ikke minst litt stiløping i beina - det har vært pinlig lite av det de siste to årene egentlig. Smått om senn nærmer vi oss endelig Sognsvann, jeg var sliten etterå ha konsa så sykt mye på stien og hvor jeg satte foten min. Da det blir skikkelig vått ipå stien skjønner jeg at vi snart er ute på grusveien. Men før vi kommer så langt må jeg uti bekken to ganger, og får endelig vaska skoa for gjørme. Så da løypa endelig kom ut på grusveien den siste kilometeren var det 1 liter vann i hver sko. Terrengskoene skal jo slippe vannet gjennom, men det ble litt gamping med mye væske ombord. Det var helt umulig å skru opp tempoet, men etterhvert hadde jeg fått løpt vannet ut av skoene og det ble litt lettere. Men da jeg så på pulsen min måtte jeg bare ta en alvorsprat med meg selv: 140 i puls er jo ikke akkurat der den skal være på en så kort konkurranse. Så da fikk jeg endelig skrudd på konkurranse giret. Litt dårlig kanskje å utsette det til siste kilometeren.

Men jeg er fornøyd jeg altså. Jeg kom meg gjennom, uten skader, med nyvaska sko og i tillegg fikk jeg en skikkelig god stiøkt. Skulle gjerne hatt en bedre lykt så jeg kunne løpt litt bedre på de fine stipartiene, men godt med litt forbedringspotensial også! Jeg imponerte meg selv med en 6. plass i klassen (116 startende, bare 3 sekund opp til 5. plassen. 24. plass blant alle 340 damene er også godkjent) - med litt feilløping og ikke minst masse pingleløping…