Spring Run Club x Bislett

Hei Bloggen - jeg har løpt med startnummer på i dag!

Tenk at det ble oktober før jeg stilte på et løp med startnummer og tidtaking i år! Det var absolutt ikke planen min for 2025, men det er mulig jeg bare skal drite i å lage planer fremover. Dagens løp ble oppdaget tidligere denne uka, da vi skulle spille inn en episode av Løpepodden med Yngvar Andersen. Hør gjerne på den:-)

Løpet het altså Spring Run Club x Bislett, og det er i regi av en ny løpeklubb som blant annet brødrene Ingebrigtsen står bak. Dagens arrangement var på Bislett Stadion, og en kunne velge mellom 1500 m og 3000m. Dette er helt klart distanser jeg ikke har noe særlig grep om, annet enn på intervall eller tempoøkter. Så her hadde jeg rett og slett ingen personlig rekord fra før, og kunne sette garantert pers, så fremt jeg kom meg i mål på reglementert vis.

Jeg meldte meg på pulje som skulle løpe sub 15, og hadde seriøst ikke noe godt gjett på hva jeg var i stand til. Treninga etter skaden har vært 80-90% rolig løping i sone 2 og mye på sti. Troligvis har jeg hatt totalt harr 3-4 økter som kan kategoriseres som kvalitetsøkter med noe som ligner tempo de siste månedene. De siste intervalløktene har vist at jeg kan holde ca 5 blank tempo, med kontrollert innsats. All in har jeg ikke vært siden forrige istid.

Meen, jeg tenkte prøve meg på en tid rundt 14 min, og fikk tildelt en hare fra Sandnes; Christina Ingebrigtsen. Jeg var veldig åpen på at dette var høyst usikkert opplegg, og at jeg på ingen måte kunne garantere at det var rett mål for meg nå. Det kunne egentlig bare slå en vei, 4:40 tempo er ukjent terreng for tiden (dessverre). Opprinnelig mål var sub 15, men når en gammel travhest lukter tartan da kan jo i grunn alt skje.

Christina gjorde en strålende jobb, hun løp jevnt og fint rundt 4:40, i sju og en halv runde. Det var litt vind og vær, og jeg fikk nok en del igjen for å ligge rett bak henne. Sluttida ble fine 13:57, som i grunn var bedre enn jeg håpet på.

Utrolig positivt altså! Skikkelig gøy å være på løp igjen, jeg har savnet det veldig. Treninga har virkelig gått bedre og bedre den siste tida, og jeg kjenner ikke noe smerter ved løping lenger. Jeg holder meg fortsatt på sti og grus, men tror jeg kan ha større andel grus fremover. Asfalten er jeg fortsatt litt redd, og jeg ser ikke noe poeng i å risikere tilbakefall - grus og sti er fint det! Kanskje kan jeg ta en økt på banen ved NIH også. Så planen fremover er å fortsette litt i samme tralten, med ca fem mil løping i uka. Men jeg vil legge inn litt mer tempo fremover, trenger litt blodsmak i munnen.

Dette var en fin vitamininnsprøyting, og om en uke løper jeg Ivar Formos minneløp. Jeg har bare ikke landet på om jeg løper 10 el 17 km, den lengste frister mest men jeg er litt redd jeg skal bli slurvete på sti det siste partiet og snuble i røtter eller stein. Så, beslutningen er ikke tatt ennå. Og i kjent Siri stil blir det nok en ikke-rasjonell begrunnelse, men en tvers gjennom følelsesstyrt og impulsiv beslutning.

Hva som skjer av løpskonkurranser etter neste helg vet jeg ikke, Hytteplanmila har jeg videresolgt og alt av asfaltløp er ikke på menyen. Har du gode tips til løp på sti eller grus den neste tida er det bare å tipse!

Arrangør, harer og speaker - og deltakere!