Makeløse maker

Jeg ønsker meg tredemølle i kjelleren, til tross for at jeg hater å løpe på mølle. Okei, kanskje hate er et sterkt ord, det er ofte det. Jeg liker i alle fall mye bedre å løpe ute enn inne på mølle. Greia er uansett at vinteren er lang, mørk og kald - og da er det ikke til å komme fra at en mølle i kjelleren hadde vært en god idé for å unngå nedfryste skinker og det som verre er. Det gir unektelig også en mulighet for å kjøre tempoøkter med litt høyere kvalitet gjennom vinteren, sesielt når det er glatt eller masse snø, eller bare drittkaldt. I tillegg skjer det jo støtt og stadig at man er alene med ungene og ikke kan stikke ut å løpe. Da hadde også mølle vært en god idé. 

Problemet med mølle i kjelleren er at vi egentlig ikke har plass til det. Det er i alle fall det Stian sier. Av og til tenker jeg at etter at han sa ja med vitner og det hele - så sier han utrolig mye nei. Hva er greia egentlig: Er det sånn at et slikt stort ja gjør at det kommer en drøss små nei etterpå? Er det matte for gifte? Kan man avinstallere det? Er det flere av dere som opplever dette fenomenet?

Jeg tenker uansett løse dette med å bestille en mølle og finne ut av plassgreiene etterpå. Jeg mener, når mølla først er i hus har vi ikke annet å gjøre enn å finne plass til den. Ikke sant?