November er halvkjørt og desember truer like om hjørnet. Det er 39 dager igjen til lillejulaften, jeg sier ikke mer. Feil!  Selvsagt sier jeg mer, det er jo hele poenget med en blogg. Å si så mye at hele internett detter ned. Dette er dagens bidrag.

Jeg har ikke mindre enn tre månedsprosjekt i november å svare for; 1 - bildeprosjekt, 2 - fart på løpinga og 3 - overleve. Kan rapportere om at det går helt etter plan på alle prosjektene. Jeg vet det er irriterende kvalmt av meg. Men drit i det.

Delprosjekt 1: 2 fotobøker i havn, og nå venter julekort og kalender, og evt flere fotobøker. Men jeg er litt kvalm av de nå så jeg vet ikke om jeg bare skyver det foran meg til 2014. Fotobøker er bare så hyggelig å ha - men så utrolig uhyggelig å lage. Fascinerende greie.

Delprosjekt 2: Fart på sakene har det faktisk blitt. Dette er jeg litt overrasket over, jeg registrerer at tempo på intervallene er et par knepp bedre nå enn før. Prosjektet er selvsagt ikke fullført og erklært vellykket før det krones med en pers eller tre. Og det skjer troligvis ikke på denne siden av nyttår. Med mindre jeg kliner skikkelig til på Jessheim i morgen da. Uansett - jeg er på riktig vei.

Deprosjekt 3: Strengt tatt krever det vel mindre rapportering særskilt på dette punktet. Jeg skriver, altså er jeg. Eller hvordan det nå enn var.

Det som gjenstår av program i november som gjør meg svett er mest jobbgreier. Men nå som jeg har overlevd denne jobbuka har jeg tro på at de to neste også går. Jeg tror jeg har litt mer kontroll på oppgavene som gjenstår enn jeg hadde på de som ferdigstilt - ikke at det betyr at jeg har kontroll. Denne uka holdt jeg seksjonssamling for gjengen min - og alt var kaos inntil 8 timer før start. (Ja, det er de åtte timene fra midnatt til kl 8 på morgenen). Men jeg kom i land, om ikke akkurat med stil. Totalt utkjørt etterpå selvsagt.

Med nok program på jobb og halvmaraton i morgen har jeg forsøkt å trene litt mindre denne uken. Ikke at det var vanskelig. I tillegg til for få timer per døgn var halsen trang og hodet i en trykkoker fra starten av uka. Ingefærte og c-vitaminsjokk, og en liten dagdupp med syk 2 åring gjorde susen. Tiltross for færre økter og kilometer er jeg likevel veldig usikker på om jeg egentlig har hatt nedtrapping totalt sett - det blir spennende å se i morgen. Neida, jeg vet ingen av dere tenker det er særlig spennende. Det er bare totalt uinteresant. Men, jeg skal uansett gi dere utfyllende rapport etterpå. Det kan dere stole på. Med mindre hele internettet har dødd da altså.

I tillegg til at jeg er usikker på om jeg har overskudd i kroppen til en halvmaraton i morgen har jeg to-tre andre momenter som bidrar på risikosiden. For det første har jeg hatt kranglete ankler siden Lørenskog halvmaraton. Jeg skjønner egentlig ikke helt hvor det kom fra, har et par løse teorier som spenner fra alder, overbelastning over til for mye floradix. Uansett årsak er det i alle fall temmelig uggent å løpe med. Føles som det ikke fins bevegelighet i ankelen.

 Fotorettigheter Oslos Bratteste

Fotorettigheter Oslos Bratteste

I tillegg lurer jeg meg ihjel på hvor mye klær jeg skal løpe med på Jessheim. Det er meldt sol og mildt, kanskje opp mot 10 grader. På Lørenskog startet jeg ut i langermet overdel under singleten -den trøya måtte av etter 4 km. Jeg har lite lyst til å gjenta "tabben". Vurderer den grønne saken jeg løper i her på bildet over, den er genial fordi skuldre og ermer er løs fra t-skjorta. Løp begge testløpene med denne, kjapt og enkelt å bytte fra kortermet til langermet. Ulempen er at da får jeg ikke løpt i Treningscampdrakta.  Dilemma!! Antakeligvis greier jeg ikke å bestemme meg før like før start. Stress.no

Som om ikke det var nok har jeg begynt å lure på om jeg skal løpe med musikk. Jeg tror løypa kan være litt småkjip, forventer ikke de store hordene av heiere og entusiastiske tilskuere. Eller trangt startfelt og stort felt å løpe sammen med. Så musikk på øret er kanskje lurt? Men - jeg løper nesten aldri med musikk. Har ikke skikkelig spilleliste for sånt engang. Hvor mye vil jeg kunne komme til å irritere meg over feil låt, ørerpopper som sitter for hardt, for løst, høy og lav lyd?? Galskap.no

 

Den observante leser har nå kommet til at dette innlegget handlet svært lite om tallet 39. Gratulerer! Jeg har dessverre en viktig avtale med Herr Knudsen som jeg må rekke - så jeg får ikke tid til å se noe særlig om trettini nå. Dessuten vet jo alle godt at 39 er et  oddetall men ikke et primtall. Det er en svært krevende alder å være i, pga den varslede førtiårskrisen og det er er 3.ganger 13. Hvor bra kan noe som helst bli som er resultat av tretten? Neida, 39 er kjempefint det! Kjempefint! Ingen grunn til panikk engang.