Løpekløe

og den vanskelige hvilen. 

I morgen er det endelig sesongstart, og årets første løpskonkurranse er halvmaraton i plankebyen. Problemet med konkurranser er at man må hvile. Dette høres jo utvilsomt veldig enkelt ut, men sannheten er at å hvile er nesten vanskeligere enn å trene. Fenomenet kalles LØPEKLØE og kjennetegnes av en enorm rastløshet i beina og kløe under føttene, videre en sterk dragning mot å hente frem løpeklærne og løpeskoene. Tanker som "perfekt vær for løping" og "en kort og lett løpetur kan da ikke gjøre så stor skade?", melder seg på alle tenkelige og utenkelige tidspunkt.

Sisteøkta (fartslek i parken i går +runners strenght) var tung og trå, ga ikke den store selvtilliten før morgendagens halvmaraton. Fristelsen til å ta en ny sisteøkt er derfor stor. Trenger lettere bein og bedre tanker!

Når gode råd er dyre og sånn piss, da må man finne en utvei. Jeg fant frem alt klubbtøy jeg har fått og begynte å tenke på hva jeg skal ha på i morgen. Det er lenge siden jeg tenkte på morgendagens antrekk. Forandring fryder