Supergirl comeback?
For 3 år siden løp jeg Iformløpet med denne særs pustende og svettetransporterende drakten. Heldigvis var det ikke mange grader over tjue rød, så det var helt problemfritt! Faktisk. Jeg kjente heller ingenting til de 42,2 km jeg løp I Edinburgh uka før. Alt i alt et perfekt løp altså.
Og nå tenkte jeg prøve på nytt. 3 års supergirlpause får holde, det er på tide å børste bort støvet og la superkreftene få fritt spillerom! På lørdag løper jeg Iformløpet 5 km, for tredje eller fjerde gang. Ambisjonene er selvsagt skyhøye, om jeg ikke vinner hele driten blir jeg megaskuffa. Banna bein.
Jeg vet ikke om jeg har flere premier igjen, foruten de hårbåndene - men lover å premiere den som legger inn det tidstipset som treffer nærmest sluttida mi. Jeg kan ikke si noe om estimert sluttid, for jeg vet ikke hvor store krefter som settes i spill av drakta, eller om løype er for kort/lang eller om den er lett/tung. Det jeg vet er at denne løpekroppen ikke har flydd på lette ben den siste tiden, men regner selvsagt med all tunghet blir borte som dugg for solen på lørdag.