"Alle" løper Hytteplan slash Gøy på landet

Det er muligens en sannhet med modifikasjoner, men hvem bryr seg om modifikasjonene anyway. Sannheten er at ALLE som kan krype og løpe skal ut på landet i morgen. Mens vi er i gang med sannheter skal jeg røpe en til, og den er helt uten modifikasjoner. Jeg skal også løpe hytteplan i år! 

Jeg deltok for første gang der ute i fjor, da gikk det langt over forventning. Det kan det fort gjøre i år også, ettersom forventningene er skrudd helt ned. Jeg skal være fartsholder, motivator og langer til guttungen på ni år. Jeg skulle løpe uten startnummer, for jeg gadd ikke betale for å jogge rundt - men så plutselig la løpevenn Tone ut på Facebook at hun ikke fikk benyttet startnummeret, og jeg meldte meg som frivillig til å hindre en DNS. Men jeg løper altså ikke i eget navn, fristen for omregistrering var gått ut. Passer egentlig helt perfekt :-D (Jeg har betalt for  startnummer til både mann og kid, så jeg er ikke sånn notorisk gratispassasjer ass).

10 km er litt i lengste laget for han, så vi får ta det pent og rolig - og motivatoren stiller med lommer fulle av rosiner og snacks, samt lett tilgjengelig drikke.  Han hadde veldig lyst til å være med på dette løpet, så jeg tenkte hvorfor ikke - han kommer seg jo gjennom. Den vanskeligste oppgaven er helt klart å treffe på tempo. Jeg har løpt SRM med han fire onsdager på rad, og begynner å kjenne tempo han kan holde i drøye 3 km. Men jeg er relativt blank på hvor mye jeg må legge på når distansen tredobles. Ettersom han ikke er vant til å løpe så langt som 10 km, kan jeg ikke akkurat bare bruke den vanlige omregningen på han heller. Så, da blir det forhåpentligvis godt med margin, slik at han får en positiv opplevelse ut av dette når vi øker tempoet underveis, i stedet for en skikkelig krasj rundt 5 km. Bra plan?

Skjermbilde 2017-10-20 kl. 20.59.09.png

Dette er Stravadata fra i fjor. Løypa er altså ganske "grei" med få svinger og lite bakker - det er en stor fordel at vi løper i hele veibredden frem til det blir fortau ved ca 5 km, når det er tett i tett med løpere. I fjor var det trangt å løpe de første 2-3 km, før det løsna. Jeg er usikker på hvordan det er i feltet for de som bikker timen, det finner jeg ut i morgen! 

Planen er å få en fin og lett start med åpning på ca 6 blank den første kilometeren hvor det er litt nedover, før vi stabiliserer farten på 6:30 ish. Om vi følger planen løper vi de fire neste på 6:30. Ved 5 km blir det å finne ut hva status i kroppen til niåringen er - og justere opp eller ned ut fra det. Det skal være litt transport fram til ca 7 km, om jeg lykkes med det blir det økning herfra og inn. Om jeg mislykkes i å tolke guttungen blir det antakelig en pause med litt gåing og gnåling :-)

Jeg syns det er kjempestas at guttungen har blitt litt løpefrelst, og støtter selvsagt godt opp under det - helst uten å bli alt for ivrig også. Hårfin balanse! Vi koser oss sammen, og han opplever mestring og glede. Forsøker å ikke overdrive, selv om to konkurranser per uke kanskje høres i overkant ambisiøst ut. Sannheten uten modifikasjoner, er at det ikke er noen treninger mellom konkurransene:-)

I tillegg til dette er jeg også blitt MYE bedre i låret! Jeg har løpt litt flere km enn på samme tid forrige uke, da hadde jeg vondt - nå er det prikkfritt. Tok MR i går, og er spent på hva bildene egentlig sier. Det virker som det er tilbakelagt, men av erfaring tenker jeg at det fort kan komme en midt i trynet igjen. Så, jeg øker sakte og rolig, og kjenner meg ihjel på om det går bra.  Planen er 35 km denne uka, to styrkeøkter og en yoga. 

På søndag deltok jeg forresten på Rosa Sløyfeløpet sammen med Hege. Vi meldte oss på sånn på tampen, men stilte oss selvsagt forrest i feltet for å sette ny verdensrekord opp Akerselva, i klassen "de rosa ute av form og fatning". Det gikk selvsagt brillefint! Jeg ble med for jeg husket løypa som slak oppover (med unntak av Hønse Lovisa selvsagt) på grus.  Som vanlig husket jeg alt feil. Nesten bare asfalt og for det meste flatt, foruten den der hønsebakken og den seige bakken forbi Myrens og opp til Badebakken.  Det er åpenbart et par kvarter siden jeg løp den ruta sist. Leap Oslo i 2011 troligvis. Jeg løp i hvertfall rolig og kontrollert til vi var i Nydalen og det gjenstod 200 m, da testa jeg om det var noe som helst fart i kroppen. Men det var det ikke.  Hvilket ikke er så veldig overraskende etter tidenes lengste løpepause. Det ble uansett en fin sjuendeplass i klassen med rosa årgangsvin, det er slettes ingenting å skjemmes over. Gleder meg ganske mye til ny sesong. Men først altså Hytteplan, dernest SRM avslutningen og så Løpeskjørts Halloweenløpet. Om det blir enda flere sprell kan jeg hverken love eller nekte for. 

 Hege representerer som vanlig framtida. Mens jeg gjør meg best i nåtid. Eller verst. Du bestemmer.

Hege representerer som vanlig framtida. Mens jeg gjør meg best i nåtid. Eller verst. Du bestemmer.

 

Lykke til i morra alle sammen!

Planen min var egentlig å heie på dere, og jeg lover å heie på alle som løper i samme tempo som poden. Kors på halsen og ti kniver i hjertet! Men jeg har bare forsyninger til en. sorry ass!

For de som kommer i mål etter poden i morgen kan jeg ikke love at det vil være boller igjen til. Just sayin