Kaos vs vinterferie 10-0
Mens alle andre er på hytta si på fjellet, har vi kjørt på med makeover i heimen. Det er langt fra sinnasnekker og ekstrem makeover- men det merkes likefullt. Selvsagt skulle jeg gjerne bytta med de som er på fjellet. De som har hvite, fine dyner fra hyttetakene foran vinduene eller fri utsikt til nærmeste fjell og vidde. De som har kvikklunsj og appelsin i sekken, og blå ekstra under skia. Jeg har forresten merket meg at det ikke heter blå og grønn og sånn lenger, men en eller annen bokstav og tallkombinasjon som VR50 - og den sier meg absolutt ingen ting annet enn at jeg nok en gang er akterutseilt. Parkert. Snart stedt til hvile.
Uansett, jeg har ikke hatt en sånn vinterferie. Jeg har ikke måkt et gram snø denne uka faktisk, jeg har bare sett snøen falle, smelte og så falle igjen. Det har vært nok en uke med det jeg kaller variert underlag. Snø, slaps, is og bar asfalt. I tillegg til dette har det vært lukt av flis og mur i minst tre av husets rom. Vi bestemte oss for å åpne litt opp i gangen, lage en bod med inngang derfra. Stjele litt fra det ene barnerommet, for endelig å få noen få kvm med innebod. Vi har bodd her i fire år tror jeg, og jeg på den tiden har vi flyttet skrotet rundt fra rom til rom. Drevet fra skanse til skanse, men nå tok vi endelig grep. Noen få dager med skikkelig mye kaos ble startet opp i forrige uke, med blikket klart festet på drømmen om endelig å få orden i sysakene. Snekkern hadde verktøy nok til å sysselsette en arbeidsgjeng på størrelse med det norske smøreteamet. Se for deg å få femåringen til å sove i et rom med kappsag, kniv, slagbor og tre kilo skruer og spiker. Lett som plett.
Da prosjekt bod i gangen var over den verste kaospeaken kom far sjøl på besøk, for å installere julegaven vi fikk fra han. En fin innbygningsovn i den åpne peisen. Vi ønsket egentlig å rive hele greia, og sette inn en ovn som stod fritt. Men pappa mente det var bærende konstruksjon, og usikkert omfang på den jobben. Så vi gikk for en safere variant. Gudskjelov, for det var nok styr med dette spetakkelet i stua. Pappa forstår heller ikke helt konseptet med femåringer og skarpe gjenstander i tilgjengelig høyde. Det er et under på linje med han som stod opp fra de døde i påsken for et par år siden, at jeg og mine søsken alle har vokst opp uten store kroppslige tap og ødeleggelser.
Så, i begynnelsen av denne uken hadde vi elektriker og snekker nede med de lyder og lysendringer det medfører, og pappa som gjøv løs på muren. Perfekte forhold for hjemmekontor og småbarnsliv som dere sikkert alle skjønner. Men man kan faktisk ikke forlate slike folk, da kan man være fortapt før man rekker hjem. "Ville du ikke ha hull i denne veggen altså?". "Jeg trodde du sa døren skulle være 1 meter høy, siden det var et barnerom".
Nå har alle dratt sin vei, og vi står ribbet tilbake. Jeg har fylt to støvsugerposer med byggestøv og andre ugjenkjennelige ting. Mye jobb, men med synlige resultater. I mål er vi da likevel ikke. Det må sparkles og pusses mer på muren før vi (les: Stian) er fornøyd med den nye veggen - foreløpig har han påtatt seg denne oppgaven. Puh! Jeg kan melde meg når malejobben kommer. Nede har jeg fått ordnet med lys i boden, og fylt opp bra med skrot. Eller sko og Heges oldemødre. Jeg brukte fredagen på å ordne opp i det barnerommet vi stjal fra, men jeg er ikke i mål med boden. Ennå. Det må lages hyllesystemer og hengekroker, men det er ikke en uoverkommelig jobb.
Vi er over peaken, definitivt. Og jeg er jo veldig glad for at vi har brukt uka på dette - selv om jeg gjerne skulle vært på fjellet altså. Problemet med en uke vinterferie på fjellet er at huset ikke har oppgradert seg selv mens man har vært borte og kost seg glugg ihjel. Satser på at det er farbar vei om ett år. Kanskje.
Jeg har fått trent omtrent som normalt da. Men det ble fredagstap også denne uka. Mine fridager stinker. Jeg får alltid lett fylt opp en side med gjøremål jeg skal gjennom - og jeg har lært at det ikke er noe poeng å skrive mer enn en side. Selv om det fins materiale nok for en hel roman. Det som skjedde var i alle fall at jeg gikk ned for telling før klokka var to, og jeg kom ikke tilbake i oppreist posisjon. Så, det ble straffetrening i dag, og da er jeg i rute forna ukas langtur i morgen:-) Det får vi skrive mer om i morgen, i ukas tall. Det ligger endelig an til at det blir over og ikke under femti. Det er da enda noe.
