Egentlig tenkte jeg skrive en slags status eller oppdatering på hvordan det går på veien mot Frankfurt. Men jeg ble litt usikker på hvordan det egentlig går, så jeg tenkte det ville bli for vanskelig. Treninga mi har bare vært et eneste stort rot etter at jeg i juli satte meg et dølt mål om å løpe akkurat 300 km den måneden. Lovte meg selv dyrt og hellig etterpå, at jeg aldri skulle sette et så idiotisk mål igjen. Oppskrift på å drepe løpegleden, og hvem trenger vel det? 

Uansett. Greia er at etter juli har det bare vært kaos i treningsukene mine. Summasummarum ser det ikke så gærnt ut på papiret, men jeg mangler mange økter og jeg trener i rykk og napp, i skippertak og usystematisk. Etter ferien kom liksom hverdagen feiende inn. Og nei, jeg har ikke tenkt å utdype det. 

Men forrige helg fikk jeg tatt meg i nakken og løp en 32 km langtur, og i dag fikk jeg inn en drøy 35 km tur. Begge turene i strålende høstvær, og med løpebein som fungerte over all forventning. Med to slike økter nå 3 uker før maraton føler jeg meg klar, på en måte. Jeg føler meg ganske sikker på at distansen skal være mulig å stå ut. Det kommer selvsagt også bitte litt an på åpningsfarten. Jeg har lurt litt på om jeg kanskje skal henge meg på eliten. Men så sa Siw-Mette, som har løpt der de to siste årene, at det nok var lettere å løpe fort fra ca 10 km, fordi det var mange krappe svinger den første mila. Så, da slo jeg fra meg 3 blanktempo. Kanskje en annen gang, når jeg veier 20 kg mindre og har montert en rakett i rompa. 

 Ny klokke. Nye rekorder å sette

Ny klokke. Nye rekorder å sette

 Sognsvann i høstsola i dag

Sognsvann i høstsola i dag

Utover disse to langøktene har jeg trent en del i maratontempo, og det har jeg i grunnen ikke gjort tidligere før maratonløp. Jeg kan ikke skryte av at jeg har gjort det så veldig systematisk og struktuert. Det har bare skjedd litt ut av det blå på en trening i ny og ne. Men jeg håper uansett det teller for noe. Denne uken fikk jeg en super tomilsøkt på ukjente veier i Sarpsborg, i 5:15 fart. Det har jeg i alle fall ikke gjort før. Trodde jeg la ut på en runde som maks var 15 km og tenkte jeg skulle forsøke å løpe litt halvfort etter oppvarminga. Løp litt feil og endte altså opp med litt over 20 km. Var ganske så sliten de siste kilometerne tilbake til hotellet ja.

Jeg er glad jeg ikke har et treningsprogram jeg "må" følge og en trener som følger meg opp på programmet. Jeeeeeez det hadde blitt mye kjefting.  Ingen fortjener så mye kjeft.

image.jpg
image.jpg

De tre neste ukene skal jeg jobbe beinhardt med styrke og bevegelighet, løping får bli som den blir. Det har jo vist seg å stort sett bli godt nok på den måten, så jeg lar det bare skure. Målet i Frankfurt består, sub 3:40 med klar margin. Hva "klar" er kommer jeg tilbake til om tre uker. Da er det forøvrig to måneder til jul Laila. Jeg bare nevner det.  Det er 8 lørdager igjen å fikse adventskalenderen på nå, og de fandenivoldske julekortbildene. Have fun.